mandag 21. januar 2013

KRÅKEJENTA

.
     
    Forfattere:  Jerker Eriksson og Håkan Sundquist.
    Forlag:  Front.
    Sjanger:  Krim.
    Antall sider:  406
     
    
I utgangspunktet hadde jeg vel egentlig ikke tenkt å lese denne boka.  Det er ikke helt min sjanger for tiden, men når man jobber i bokhandel så må man også lese det man kanskje ikke hadde ikke gjort som helt vanlig leser.
Dette er en trilogi og da jeg fikk bok nr 2 "Hungerilden" i gave, fant jeg ut at jeg fikk bare skaffe meg nr 1 og sette i gang. 
 
Dette er forfatterne Jerker Eriksson og Håkan Sundquists første bok.  Jerker er opprinnelig skulptør og Håkan bibliotekar, men de spilte sammen i et punkband og turnerte rundt i Sverige.  Det var i turnebussen mellom konsertene at ideen til bøkene ble født og da det var mange mil mellom hvert konsertsted fikk de god tid til å fantasere sammen om ideer rundt det å skrive en bok sammen.
 
Etter å ha lest første boken kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er en meget vellykket debutbok.  Den har jo også toppet bestselgerlistene i alle nordiske land og det er allerede solgt filmrettigheter.
 
Boken er en psykologisk krim, eller jeg vil kanskje kalle det en psykologisk thriller.  Den er meget velskrevet og man blir dratt inn i handlingen og klarer nesten ikke å legge vekk  boken selv om jeg synes enkelte handlinger og beskrivelser i boken kan blir litt vel grusomme.
 
Den handler om at det dukker om mishandlede lik at gutter.  Det er innvandrergutter ofte uten identitet og som er veldig vanskelig å identifisere.  I etterforskningen av disse mordene blir også pedofilisaker flettet inn i handlingen.
 
Det er den kvinnelige politietterforskeren Jeanette Kihlberg som får saken og den setter henne på større prøver enn hun noen gang kunne trodd hun ville oppleve.  Hun blir kjent med psykologen Sofia Zetterlund.  Hun behandler barnesoldater fra Sierra Leone og sliter også med en svensk kvinnelig pasient som heter Victoria Bergmann.  Disses skjebnene veves inn i hverandre på en måte du som leser ikke ville ha trodd når du begynner å lese. 
 
Når jeg på slutten av boken tror jeg har funnet hele løsningen og er sikker på at jeg skjønner hva som har skjedd blir jeg dratt inn i helt uventede nye hendelser som bare slutter midt i et grusomt drama på siste side.  Som leser bare MÅ man lese neste bok, det går ikke an å avslutte her. Her har forfatterne truffet innertier når det gjelder å skrive trilogi. 
 
Boken er meget godt skrevet.  Egentlig ganske lettlest og det er lett å følge trådene.  Jeg er ganske pysete når det gjelder vold og grusomheter og da spesielt mot barn som dette handler om, og må innrømme at det var noe hendelser i boken jeg rett og slett måtte hoppe over uten at jeg tror det på noen måte ødelegger handlingen i boken.
 
Jeg er utrolig imponert over forfatterne som klarer å skrive en slik debutbok, uten dødpunkter og med et språk som drar leseren inn i en utrolig spennende og besettende handling.  Vil legge til et minus og det er at jeg tror boken hadde vært like god om beskrivelsen av volden var blitt tonet litt ned. 
 
Denne trilogien kan absolutt anbefales!
 
 
 
 
 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar