søndag 27. januar 2013

NÅR HIMMELEN FALLER NED.


Forfatter:       Jennifer Cody Epstein.
Forlag:           Front.
Sjanger.         Roman (drama).
Antall sider:  436.


Denne boken er skrevet av samme forfatteren som skrev bestselgeren "Maleren fra Shanghai" for et par år siden.

Handlingen foregår fra 1935 til 1964, mesteparten foregår i Japan, men også noe i Amerika.  Epstein er flink til å beskrive fremmede lands tradisjoner og kulturer og gjorde det lett for meg som leser å visualisere omgivelsene der handlingen foregår.  Det synes jeg er spennende fordi jeg liker å lese om  fremmede kulturer.

Vi følger Yoshi fra hun er en liten jente og møter en amerikansk familie som bor i Tokyo og som faren hennes jobber for.  Hennes skjebne og liv blir i romanen flettet sammen med flere amerikanere, deriblant denne familien.

Mye av handlingen foregår under 2. verdenskrig.  Vi er med på at amerikanerne bomber Tokyo.  Yoshi mister mange som står henne nær i dette angrepet, men overlever selv på en mirakuløs måte.  Beskrivelsen av krigen mellom Japan og Amerika synes jeg er romanens høydepunkt, selv om krigen blir skildret på sitt aller verste.  Vi får være med under amerikanernes første bombetokt i Japan og vi er med i flyet til Cam som vi ble kjent med litt tidligere i romanen.  Beskrivelsen av denne bombetokten er så godt skrevet at jeg følte jeg satt i flyet. Jeg kjente at pulsen steg da de nærmet seg bombemålet og ikke minst etterpå da de kjempet med drivstoffmangel og det ble vanskelig for dem å lande der de egentlig skulle.

Krig er grusomt og jeg føler at her får vi det på en måte som gjør at den kryper inn under huden.  Litt voldsomme beskrivelser noen ganger som ga meg bilder jeg gjerne kunne vært foruten,  men nå er jeg litt pysete med hensyn til akkurat det.

Dette er som forlaget skriver en roman om krig, kjærlighet, død og forsoning.

Jeg føler noen ganger at handlingen hopper litt mye fra det ene til det andre og da vi er i 1945 og plutselig befinner oss i 1964, klarte jeg ikke helt å følge med og måtte bla litt tilbake for å finne tråden.  Jeg blir også sittende igjen med noen ubesvarte spørsmål helt på slutten.  Spørsmål som jeg helst ville ha et konkret svar på og ikke vil overlate til fantasien.  Dette er minusene ved romanen ved siden av at Epstein kanskje noen ganger kan bli litt vel detaljert og omstendelig.  Dette går egentlig begge veier, enkelte steder løfter det handlingen og noen ganger trekker det ned.

Alt i alt en bra roman som like godt kan leses av menn som av kvinner.  Tror ikke den kommer blant mine 10 på topp i 2013, men jeg vet også at jeg hadde litt problemer med "Maleren fra Shanghai", selv om denne romanen ble veldig godt likt av de fleste lesere. 

Ikke la deg skremme av mine minuser her.  Les romanen og kanskje dette blir din favoritt slik "Maleren fra Shanghai" ble for mange. 

mandag 21. januar 2013

KRÅKEJENTA

.
     
    Forfattere:  Jerker Eriksson og Håkan Sundquist.
    Forlag:  Front.
    Sjanger:  Krim.
    Antall sider:  406
     
    
I utgangspunktet hadde jeg vel egentlig ikke tenkt å lese denne boka.  Det er ikke helt min sjanger for tiden, men når man jobber i bokhandel så må man også lese det man kanskje ikke hadde ikke gjort som helt vanlig leser.
Dette er en trilogi og da jeg fikk bok nr 2 "Hungerilden" i gave, fant jeg ut at jeg fikk bare skaffe meg nr 1 og sette i gang. 
 
Dette er forfatterne Jerker Eriksson og Håkan Sundquists første bok.  Jerker er opprinnelig skulptør og Håkan bibliotekar, men de spilte sammen i et punkband og turnerte rundt i Sverige.  Det var i turnebussen mellom konsertene at ideen til bøkene ble født og da det var mange mil mellom hvert konsertsted fikk de god tid til å fantasere sammen om ideer rundt det å skrive en bok sammen.
 
Etter å ha lest første boken kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er en meget vellykket debutbok.  Den har jo også toppet bestselgerlistene i alle nordiske land og det er allerede solgt filmrettigheter.
 
Boken er en psykologisk krim, eller jeg vil kanskje kalle det en psykologisk thriller.  Den er meget velskrevet og man blir dratt inn i handlingen og klarer nesten ikke å legge vekk  boken selv om jeg synes enkelte handlinger og beskrivelser i boken kan blir litt vel grusomme.
 
Den handler om at det dukker om mishandlede lik at gutter.  Det er innvandrergutter ofte uten identitet og som er veldig vanskelig å identifisere.  I etterforskningen av disse mordene blir også pedofilisaker flettet inn i handlingen.
 
Det er den kvinnelige politietterforskeren Jeanette Kihlberg som får saken og den setter henne på større prøver enn hun noen gang kunne trodd hun ville oppleve.  Hun blir kjent med psykologen Sofia Zetterlund.  Hun behandler barnesoldater fra Sierra Leone og sliter også med en svensk kvinnelig pasient som heter Victoria Bergmann.  Disses skjebnene veves inn i hverandre på en måte du som leser ikke ville ha trodd når du begynner å lese. 
 
Når jeg på slutten av boken tror jeg har funnet hele løsningen og er sikker på at jeg skjønner hva som har skjedd blir jeg dratt inn i helt uventede nye hendelser som bare slutter midt i et grusomt drama på siste side.  Som leser bare MÅ man lese neste bok, det går ikke an å avslutte her. Her har forfatterne truffet innertier når det gjelder å skrive trilogi. 
 
Boken er meget godt skrevet.  Egentlig ganske lettlest og det er lett å følge trådene.  Jeg er ganske pysete når det gjelder vold og grusomheter og da spesielt mot barn som dette handler om, og må innrømme at det var noe hendelser i boken jeg rett og slett måtte hoppe over uten at jeg tror det på noen måte ødelegger handlingen i boken.
 
Jeg er utrolig imponert over forfatterne som klarer å skrive en slik debutbok, uten dødpunkter og med et språk som drar leseren inn i en utrolig spennende og besettende handling.  Vil legge til et minus og det er at jeg tror boken hadde vært like god om beskrivelsen av volden var blitt tonet litt ned. 
 
Denne trilogien kan absolutt anbefales!
 
 
 
 
 


fredag 18. januar 2013

Huset Dilberne. Ny bokserie.

Denne bokserien er skrevet av den britiske forfatteren Fay Weldon.  Jeg ble litt overrasket da jeg så at hun hadde skrevet denne boken, fordi jeg som de fleste andre kanskje forbinder henne mest med boken "En hunndjevels bekjennelse" som ble veldig populær på 80/90-tallet og er en helt annen type bok.

Dette er serien for dere som liker "Downton Abbey" og "Herskap og tjenere".

Jeg synes kanskje at det gikk litt tregt å komme i gang med boken, men jeg hadde nok ikke lest nøye nok på baksiden fordi jeg trodde det kun var en roman jeg leste og ikke den første boken i en hel serie (må legge til at jeg leste denne boken før den ble utgitt og derfor visste jeg lite om den).  Da jeg oppdaget det ble det litt lettere å forstå hvorfor jeg ikke synes det skjedde så mye før etter at jeg hadde lest en stund.

Boken handler om familien Dilberne, eller kanskje jeg skal si Lord og Lady Dilberne og deres 2 voksne barn Rosina og Arthur.  Lord Dilberne setter hele familieformuen overstyr ved å investere i tvilsom gruvedrift i Afrika.  Det blir vurdert flere muligheter med å redde familien med godset og de materielle verdiene, men viktigst på den tiden var nok renommeet. Etter noen vurderinger finner foreldrene ut at barna må gifte seg rikt. 
Arthur har det egentlig bra med sin elskerinne og hobbyen som er bygging av biler.  Rosina er ingen lady, men en mer revolusjonær dame med ben i nesa og hun har ikke helt et utseende som tiltrekker menn. 
Så dukker en rik familie fra Amerika opp og de har selvsagt en datter som er giftklar og da helst i England for i Amerika har hun et litt dårlig rykte pga en affære med en gift mann noe som selv i Amerika var helt uhørt på den tiden.  Jeg skal ikke røpe så altfor mye mer, men det blir både litt begynnende romantikk og dramtikk etter hvert.

Vi blir selvsagt også kjent med tjenerne og livet deres, men det som fasinerte meg mest i denne boken var å lese om det engelske aristokratiet som møter den helt annerledes overklassen fra Amerika.  Dette er en litt ny vri i historiene om herskap og tjenere som vi kjenner fra før og dette skaper en del både interessant og morsomme episoder.

Hva som skjer etter hvert vet vi ikke ennå.  Blir Arthur og Melinda, den unge amerikanske damen gift?  Hva med Rosina, finner hun en mann som kan hjelpe til med å redde familiens ære, eller bryter hun ut og fortsetter på den veien hun har begynt på?
Hva skjer med den amerikanske uslepne familien (faren er stor innen kjøttindustrien), og det forfinede huset Dilberne?
Ikke vet jeg hvordan dette går, og vil dere finne det ut må dere først lese denne boken og så må dere kjøpe de neste ettersom de kommer.

Jeg kommer nok ikke til å fortsette å lese denne serien, blant annet fordi jeg ikke har tid til å lese serier, men for dere som liker slike romaner/serier og spesielt fra tiden rundt forrige århundreskifte må denne serien være midt i blinken. 

torsdag 17. januar 2013

DEN FORTROLIGE


Da moren til Camille dør finner hun et merkelig brev blant kondolansebrevene.  Brevet er skrevet som en del av en roman og hver tirsdag forsetter hun å få et nytt brev.  Avsenderen er helt ukjent og hun får ingen ledetråder om hvor de kommer fra.  Hun synes dette er merkelig og blir dratt inn i en spennende og opprivende handling. 

Brevene handler om en kjærlighetshistorie som starter rett før 2. verdenskrig.   Sammen med Camille blir vi som lesere dratt inn i en handling av kjærlighet, sjalusi og svik. Det som dro meg inn i handlingen var spørsmålet om dette var fiksjon eller virkelighet.  Var brevene deler av en roman eller hadde dette virkelig skjedd.  Etter hvert begynner Camille å lete etter ledetråder for å finne denne anonyme avsenderen.  Hun finner noen små her og der og til slutt avslører hun en historie som hun aldri hadde trodd hun skulle oppleve fordi dette omhandler store hemmeligheter i hennes egen familie.

Romanen begynner for meg nesten som en kriminalroman.  Jeg blir drevet fram av en nysgjerrighet om hvem er det som står bak alt dette.  Det avsløres selvsagt til slutt, men for meg så mistet jeg en tråd helt på de siste sidene som gjorde at boken ble litt uavsluttet.  Har sittet og vurdert om jeg skal lese deler av den på nytt for å forsøke og finne denne tråden, men kanskje finnes den ikke.  Kanskje vi som lesere skal veve litt på denne tråden og se hva vi i fantasien kan finne ut.  Hjelp meg, les boken og gi meg den avsluttende tråden hvis dere finner den.

Boken er absolutt verdt å lese.  Den er lettlest, spennende, litt mystisk og har få dødpunkter.

For meg blir allikevel ikke dette boken jeg vil huske i lang tid.  Den var ok underholdning mens jeg leste den, men den rørte meg ikke så mye og gjorde ikke noe med meg som en bok må gjøre for å få toppkarakter.  Helt fin underholdning.  

mandag 7. januar 2013

Årets først ferdigleste bok!


Nå er jeg ferdig med den første boken i 2013.  Dessverre kan jeg ikke skrive så mye om den nå fordi den kommer ikke ut før ca 15. januar.  På norsk heter den "Den fortrolige".

Das geheime Prinzip der Liebe
 
 
 
Dette er en debutromanen skrevet av Helene Gremillon og den er oversatt til 21 språk.  
 
Den franske avisen "Le Figaro" skriver "Leseren er bokstavelig talt naglet til denne historien.  Teksten er moden, den viser forfatterens mesterlige grep om fortellingen.  En gripende debut.
 
Når den kommer  butikken skal jeg skrive hva jeg synes om den.  
 
Nå er jeg i gang med en ny roman som heter "Huset Dilberne". Den kommer ut innbundet ca 13. januar.  Forfatteren heter Faye Weldon og mange kjenner henne sikkert fra boksuksessen for en del år tilbake "En hunndjevels bekjennelser".  Dette er en helt annen type roman og og denne romanen er midt i blinken for alle som liker "Downton Abbey", men jeg tror også mange andre har noe å glede seg til.  Skal skrive mer om denne boken når jeg har lest den ferdig.
 
 
 
.
 
 


fredag 21. desember 2012

Min første tanke med denne bloggen var at jeg skulle skrive om bøker jeg leste, og det kommer jeg til å gjøre.  Men nå i disse travle førjulstider får jeg ikke lest det jeg ønsker så det må dere vente på.

Utenom det tenker jeg alltid på mye annet av livets videverdigheter.  I kveld har jeg tenkt litt på at vi forventer så mye.  Alt skal være så perfekt.  Tenk om vi kunne reversere litt og tenke på de "små" tingene som burde gjøre oss glade.  Til dere gutter.  Mange av oss jenter blir veldig glade for å få en rose en gang i blant.  Dere behøver ikke kjøpe en Jaguar.  Dette var jo satt litt på spissen, men det enkle gleder ofte like mye som det store og overveldende.  Kanskje fordi det store og overveldende ofte ikke varer så lenge.

For en tid tilbake skrev jeg et dikt om kjærlighet.  Enkle ting som vi kanskje etter hvert tar for gitt, men som er utrolig viktige i et forhold.  Tenk på det og tenk på at vi behøver ikke betale tusenvis av kroner for å vise at vi elsker noen. 


KJÆRLIGHET
 
"God morgen, har du sovet godt?”
En hånd som stryker lett over kinnet,
øyne som møter hverandre i glede
og gir styrke til å møte en ny dag.

”Kjør forsiktig, vennen min, og
ha en fin dag!”
Ord sagt i omsorg – ”jeg er glad i deg og
vil ikke at noe skal hende deg”.
 
”Hvordan har du hatt det i dag?”
Opplevelser og erfaringer som deles,
en god ”havn” å komme hjem til,
to armer å hvile ut i.

”Skal vi gå en tur etter middag?”
To mennesker hånd i hånd –
en finger som stryker forsiktig over
håndbaken, et ekstra lite håndtrykk.

”Skal vi legge oss?”
To nakne kropper tett inntil hverandre -
øyne som sier: ”Jeg elsker deg,
du er den beste som finnes!”
 
 
Enklere enn det behøver ikke kjærlighet å være, men det blir en vane og vi glemmer så altfor fort hvor viktige slike ting er. 
 
Lykke til alle sammen, sett pris på det dere har og ikke krev så mye. Da blir dere ikke lykkelige!
 
 

 

 

                                 

 

 

 

 

 

onsdag 19. desember 2012


Det er aleine du er!


Jeg har opplevd mye på godt og vondt gjennom et langt liv.  Mye av det har gjort meg til et mer ansvarsfullt, modent og sterkt mennesker.  Det heter jo så vist at det som ikke knekker deg, styrker deg.

Mye av det jeg har opplevd ville jeg selvsagt vært foruten, men mye har også gjort meg til et sterkere menneske enn jeg ville vært hvis jeg hadde seilt på en rosa sky gjennom livet for å si det slik.

Det er et par "lærdommer" jeg kan tenke meg å dele med dere.  Den dagen jeg skjønte at mye av de valgene jeg har tatt etter at jeg ble voksen må jeg selv ta ansvaret for, ble et vendepunkt i livet mitt.  Selvsagt trodde jeg da at de valgene jeg gjorde var de riktige ellers hadde jeg tatt andre valg.  Vi er alle født med ei "verktøykasse" som er ment å bli brukt til de forskjellige situasjonene som vi kommer opp i.

 Mange av oss har hatt dårlige lærerer (foreldre, lærere, veileidere, osv) slik at vi ikke lært å bruke "verktøyet" på en fornuftig måte, og andre av oss har trengt mange år med livserfaringer for å kunne bruke det som vi kanskje burde.  Det jeg mener å si er at vi har trodd at vi har tatt de rette valgene, men det ble feil av mange årsaker, men  kanskje fordi vi ikke der og da hadde den rette lærdommen for å ta de riktige valgene.  Dette er selvsagt litt svart/hvitt, men jeg tror at det ligger mye livsvisdom i dette.  Noe av det viktigste jeg har lært er at jeg ikke kan eller må være bitter på de mindre gode valgene jeg har tatt.  Jeg hadde rett og slett ikke den rette lærdommen for å gjøre det som var riktig der og da.  "Verktøyet" lå i kassa, men ingen hadde vist meg hvordan jeg skulle bruke det i akkurat den situasjonen. Bitterhet slår kun tilbake på en person og det er den personen som føler bitterhet og det er noe av det mest ødeleggende vi kan påføre oss selv og de menneskene vi er glade i.

Den andre lærdommen jeg har hatt god nytte av i mange år har Margaret Skjelbred så godt skrevet i en av sine diktbøker.  For dere som ikke er vestfoldinger så er det skrevet på vestfolddialekt.

Det heter "det er aleiene du er":

Det er aleine du er.
Du kan stå om du du skjælver i knærna.
Om du skulle snuble og detta
kan det væra ei styrke å vetta:
Du snubla i egne bein,
det var ingen du tråkka på tærna.
Det er aleine du er.

Det er aleine du er.
Du ska huse det heile tia,
om livet går mot eller med deg,
om folk er snudd fra eller te deg,
Og mistær'u fotfeste litt
kan du kikke heilt nederst på sia.
Jeg har ei fotnote der.

Det er aleie du er.

Kanskje vel brutalt ved første gjennomlesning, men det er slik det er.  Det er ingen andre enn oss selv som kan sørge for at livet vårt blir bra.  Selvsagt har familie, venner, god jobb osv stor betydning, men når de helt store valgene i livet skal tas sier Margaret Skjelbred det så vist:  "Det er aleine du er".

Forstår man hva det egentlig betyr, gir det en stor styrke.

Dette var dagens filosofering.  Håper noen vil tenke litt på enkelte ting i livet sitt og kan ha nytte av noen av mine betraktninger.