Min første tanke med denne bloggen var at jeg skulle skrive om bøker jeg leste, og det kommer jeg til å gjøre.  Men nå i disse travle førjulstider får jeg ikke lest det jeg ønsker så det må dere vente på.

Utenom det tenker jeg alltid på mye annet av livets videverdigheter.  I kveld har jeg tenkt litt på at vi forventer så mye.  Alt skal være så perfekt.  Tenk om vi kunne reversere litt og tenke på de "små" tingene som burde gjøre oss glade.  Til dere gutter.  Mange av oss jenter blir veldig glade for å få en rose en gang i blant.  Dere behøver ikke kjøpe en Jaguar.  Dette var jo satt litt på spissen, men det enkle gleder ofte like mye som det store og overveldende.  Kanskje fordi det store og overveldende ofte ikke varer så lenge.

For en tid tilbake skrev jeg et dikt om kjærlighet.  Enkle ting som vi kanskje etter hvert tar for gitt, men som er utrolig viktige i et forhold.  Tenk på det og tenk på at vi behøver ikke betale tusenvis av kroner for å vise at vi elsker noen. 

KJÆRLIGHET

 
"God morgen, har du sovet godt?”
En hånd som stryker lett over kinnet,
øyne som møter hverandre i glede
og gir styrke til å møte en ny dag.

”Kjør forsiktig, vennen min, og

ha en fin dag!”
Ord sagt i omsorg – ”jeg er glad i deg og
vil ikke at noe skal hende deg”.
 

”Hvordan har du hatt det i dag?”

Opplevelser og erfaringer som deles,
en god ”havn” å komme hjem til,
to armer å hvile ut i.

”Skal vi gå en tur etter middag?”
To mennesker hånd i hånd –
en finger som stryker forsiktig over
håndbaken, et ekstra lite håndtrykk.

”Skal vi legge oss?”
To nakne kropper tett inntil hverandre -
øyne som sier: ”Jeg elsker deg,
du er den beste som finnes!”

 

 

Enklere enn det behøver ikke kjærlighet å være, men det blir en vane og vi glemmer så altfor fort hvor viktige slike ting er. 

 

Lykke til alle sammen, sett pris på det dere har og ikke krev så mye. Da blir dere ikke lykkelige!

 

 

 

 

                                 

 

 

 

 

 

Det er aleine du er!

Jeg har opplevd mye på godt og vondt gjennom et langt liv.  Mye av det har gjort meg til et mer ansvarsfullt, modent og sterkt mennesker.  Det heter jo så vist at det som ikke knekker deg, styrker deg.

Mye av det jeg har opplevd ville jeg selvsagt vært foruten, men mye har også gjort meg til et sterkere menneske enn jeg ville vært hvis jeg hadde seilt på en rosa sky gjennom livet for å si det slik.

Det er et par "lærdommer" jeg kan tenke meg å dele med dere.  Den dagen jeg skjønte at mye av de valgene jeg har tatt etter at jeg ble voksen må jeg selv ta ansvaret for, ble et vendepunkt i livet mitt.  Selvsagt trodde jeg da at de valgene jeg gjorde var de riktige ellers hadde jeg tatt andre valg.  Vi er alle født med ei "verktøykasse" som er ment å bli brukt til de forskjellige situasjonene som vi kommer opp i.

 Mange av oss har hatt dårlige lærerer (foreldre, lærere, veileidere, osv) slik at vi ikke lært å bruke "verktøyet" på en fornuftig måte, og andre av oss har trengt mange år med livserfaringer for å kunne bruke det som vi kanskje burde.  Det jeg mener å si er at vi har trodd at vi har tatt de rette valgene, men det ble feil av mange årsaker, men  kanskje fordi vi ikke der og da hadde den rette lærdommen for å ta de riktige valgene.  Dette er selvsagt litt svart/hvitt, men jeg tror at det ligger mye livsvisdom i dette.  Noe av det viktigste jeg har lært er at jeg ikke kan eller må være bitter på de mindre gode valgene jeg har tatt.  Jeg hadde rett og slett ikke den rette lærdommen for å gjøre det som var riktig der og da.  "Verktøyet" lå i kassa, men ingen hadde vist meg hvordan jeg skulle bruke det i akkurat den situasjonen. Bitterhet slår kun tilbake på en person og det er den personen som føler bitterhet og det er noe av det mest ødeleggende vi kan påføre oss selv og de menneskene vi er glade i.

Den andre lærdommen jeg har hatt god nytte av i mange år har Margaret Skjelbred så godt skrevet i en av sine diktbøker.  For dere som ikke er vestfoldinger så er det skrevet på vestfolddialekt.

Det heter "det er aleiene du er":

Det er aleine du er.

Du kan stå om du du skjælver i knærna.

Om du skulle snuble og detta

kan det væra ei styrke å vetta:

Du snubla i egne bein,

det var ingen du tråkka på tærna.

Det er aleine du er.

Det er aleine du er.

Du ska huse det heile tia,

om livet går mot eller med deg,

om folk er snudd fra eller te deg,

Og mistær'u fotfeste litt

kan du kikke heilt nederst på sia.

Jeg har ei fotnote der.

Det er aleie du er.

Kanskje vel brutalt ved første gjennomlesning, men det er slik det er.  Det er ingen andre enn oss selv som kan sørge for at livet vårt blir bra.  Selvsagt har familie, venner, god jobb osv stor betydning, men når de helt store valgene i livet skal tas sier Margaret Skjelbred det så vist:  "Det er aleine du er".

Forstår man hva det egentlig betyr, gir det en stor styrke.

Dette var dagens filosofering.  Håper noen vil tenke litt på enkelte ting i livet sitt og kan ha nytte av noen av mine betraktninger.

Tenk positive tanker. Si positive ord. Gjør positive handlinger. Og det positive gror!

I dag la jeg meg veldig tidlig.  Må opp grytidlig i morgen, skal være i Tønsberg kl 08.  Så nå våknet jeg og trodde det var morgen. Følte meg lys våken og tenkte så deilig, nå står jeg opp og prøve å gjøre noe nyttig, men klokka var jo ikke mer enn 01:00.  Jeg kan jo ikke stå opp og vaske huset nå!

Ble liggende å tenkte litt negativt.  På innlegget jeg skrev i går om snøen, på at jeg ramlet og slo meg både gul og blå, og på den bilen jeg rygget på i snøkaoset på senteret på lørdag.  Jeg tror jeg har vært mer sint på meg selv de siste dagene enn jeg har vært de siste 3 årene.

Vel, da lå jeg her og trodde det var morgen, sulten var jeg også. Så jeg hentet meg en brødblings og dataen og her ligger jeg i senga midt på natta og skriver.

Jeg tenker på ordtaket i overskriften.  "Tenk positive tanker".  Klarer man å snu tankegangen sin litt og tenke på det som er positivt i livet er det den beste medisin for nesten alt.  Så hva skal jeg tenke på som er positivt akkurat nå?  Det meste får ikke dere vite, fordi det er for privat, men av alt begynte jeg å tenke på blomster.  Elsker blomster og elsker å fotografere blomster.  Så derfor blir det blomster.  Drømme litt om sommeren nå et par dager før jul. Nå går vi snart mot lysere tider, tenkt så deilig!  Jeg må jo ha med en blomst her og da ble det en hvitveis.  Ser for meg Bokemoa om våren med tepper av hvitveis.  Så heldige vi er som bor her og får oppleve det hver eneste vår!

 

 

 

 

Kan jo heller ikke komme utenom disse to blomstene her heller (eller kanskje 4 som det er på bildet).  De er noe av det aller viktigste og mest positive i livet mitt.

 

 

 

Så var det "Si positive ord".  Det er kanskje noe av det viktigste vi ka gjøre.  Vi nordmenn er utrolig flinke til å kritisere.  Det er vanskelig å si positive ord.  Tror jeg er forholdsvis flink til å si positive ting til andre, men i morgen skal jeg bli enda flinkere.

 

"Gjør positive handlinger".  Det var vel ganske positivt at jeg la en lapp i ruta til damen jeg kjørte på.  Og så er det jul snart.  Moren min ble veldig glad da hun i dag fikk et lass med fulle kakebokser.

 

Så nå har jeg forsøkt å tenke positive tanker, jeg skal bli enda flinkere til å si positive ord og gjøre positive handlinger.  Da blir det veldig spennende å se det positive som i følge ordtaket skal gro!  Kanskje jeg får noe fint av julenissen!

 

Da er det på tide å få noen timers søvn igjen før klokka ringer!  Ha en fin og positiv dag i morgen alle sammen!

Snømåking er farlig!

I kveld la jeg meg tidlig.  Tidligere enn jeg har gjort på mange uker, kanskje måneder.  Ikke se på klokkeslettet når dette publiserer for egentlig har jeg sovet i mange timer alt. Skriver ikke dette i søvne , men våknet.  Kanskje ikke noe rart at jeg våknet.  Var ute i kveld for å måke litt snø slik at søppelmannen skulle komme fram til søppelkassene.  Dumt at jeg ikke tok noe bildet av snøen men dagen før så det slik ut da jeg våknet.  For dere som ikke forstår hva dette er, så er det snø.  Masse snø tatt med gatelampa som eneste lyskilde.

 

 

Vel, morgenen etter kunne jeg nok tatt samme bildet og da var det ikke snø, med regn. Jeg liker ikke vinteren lenger.  Jeg ønsker meg en mann!!!   Vel, jeg har en mann, men han bor ikke her hos meg så jeg må jo klare meg selv.  Må vel nevne at han er veldig snill og har ofte med seg snøfreseren når han kommer på besøk.

Men i dag måtte jeg fram med snøskuffa og snøen var blytung.  Jeg er til vanlig ei ganske snill og veloppdragen jente, tror jeg, men ikke når jeg måker snø og når snøen i tillegg en så tung som bly.

Så beklager kjære naboer, hørte dere noen ord dere synes var over kanten så ber jeg om tilgivelse.

Jeg var så sint på snøen at jeg tenkte at dør jeg nå av hjerteattakk er det helt greit.  Noe verre enn dette blir det ikke akkurat nå.  Men det ble verre.  Ute på veien var det hålke og jeg ramlet noe skikkelig.  Gikk rett på ryggen og trodde et sekund at både armene, nakken og ryggen var brukket.  Så beklager enda en gang naboer, det gikk nok litt varmt for seg i kveld, men håper jeg er tilgitt!

 

Jeg overlevde heldigvis, men er ganske forslått.  Så derfor våknet jeg og sitter her og kvitter meg med litt frustrasjon over blytung snø. 

Kanskje jeg skal takle det på en litt annen måte.  Snøen kan vi ikke gjøre noe med, men jeg kan gjøre noe med meg selv.  Jeg kan begynne å trene og bli litt sterkere!

Etter nyttår kan snøen bare grue seg til den begynner å dale nedover Melsomvik fordi da skal jeg møte snøen slik!  Ingen sure miner, ingen stygge ord og ikke minst ingen blåmerker og vond rygg. 

 

Hva jeg har på nattbordet mitt!

Kjendiser blir ofte spurt "Hva har du på nattbordet?"  Nå er ikke jeg noen kjendis, men jeg har et nattbord og jeg har en STOR haug med bøker på nattbordet mitt.

Mitt "problem" er at jeg for øyeblikket ikke har tid til å lese.  Julepresanger, masse jobbing, kakebaking og andre juleforberedelser må nok ha førstprioritet akkurat nå. Men jeg kjenner at jeg har leseabstinens.  Jeg prøver å lese etter at jeg har lagt meg, men tror jeg har lest samme side hver kveld i en uke.  Har vært så trøtt at jeg ikke har husket hva jeg har lest, er heller ikke helt sikker på om jeg husker hvilken bok jeg har lest samme side i heller.

 

Dette er bunken med bøker på nattbordet mitt. Jeg har satt meg et mål i 2013.  Jeg skal lese minst en bok av hver anerkjente krimforfatter.  Dette er på grunn av jobben min i bokhandel. Det er greit å vite litt om hvordan de mest populære forfatterne skriver. Men det blir nok ikke bare krim på meg i 2013, er ganske altetende når det gjelder bøker.

 

Hvis vi begynner i bunnen "Eventyr for jenter" så koser jeg meg ofte med den når jeg har barnebarn på besøk.  Eventyrene er akkurat passe lange til å bli lest på sengekanten.  Så er det juleboka.  Må innrømme at jeg ikke har lest mye i den, men får ta det igjen når småjentene kommer på besøk.  "Alle vi barna i Bakkebygrenda" prøver jeg å "prakke" på småjentene, men der har jeg dessvere ikke hatt så mye hell, men jeg gir meg ikke.  Synes det er viktig å lese de gode, gamle klassikerne for kommende generasjoner.

 

Så er det Cecilia Samartin.  Jeg har begynt, men sliter litt med å komme i gang.  Har lest alle hun har skrevet og har en stor favoritt i "Mofongo", men akkurat nå kommer hun litt ned på min leseliste. Får ikke helt kommet i gang med henne igjen, men jeg kommer nok til å lese den en dag.  "Når himmelen faller ned" skal jeg lese i romula, når kakebaksten er i boksene (eller kanskje i magen).  Det er en bok jeg virkelig har lyst til å lese.  Boka  "Gjenspeilt i deg", tror jeg skal få lov til å hvile litt.  Etter å ha lest triologien "Fifty Shades" og den første i den nye triologien i samme sjanger " Bare for deg", føler jeg at jeg for en stund må ha en pause når det gjelder sex i alle varianter, til alle tider på døgnet både innendørs og utendørs. 

 

"Kråkejenta" blir nok også romjulslesing.  Har også oppfølgeren "Hungerilden".  Så var det "Hundreåringen" da.  Denne boka har ligget på toppen av bestselgerlisten (pocket) i nesten hele 2012. Egentlig en den veldig morsom og til tider en genial bok.  Lurer noen ganger på hvor forfatteren tar alt fra, men allikevel blir jeg ikke dratt inn i boka.  Har bare noen sider igjen, men jeg sliter.  Allikevel så er det en bok jeg kan anbefale til de fleste.  Jeg pleier å si at det med bøker kan sammenlignes litt med mat.  Noen liker fisk og noen kjøtt, og noen liker alt mulig.  Derfor er det noen ganger litt vanskelig å anbefale bøker, men enkelte bøker er som et gourmetmåltid og de slår aldri feil. 

På toppen av haugen er det "Kvinnen i buret" av Adler-Olsen.  Adler-Olsen har i 2012 hatt 2-3 bøker på bestselgerlisten hos oss i Notabene nesten til enhver tid.  Derfor MÅ jeg bare sette i gang og få lest disse bøkene.  Men jeg tror det jeg har lest første siden hver kveld i en hel uke nå, men det er ikke bokas skyld.  Det er heller krumkakene, julepresangene og andre juleforeberedelsene som kan ta skylda for det. 

Jeg elsker jula og juleforberedelsene, men jeg elsker også å lese så derfor kjæresten min når vi skal på hytta i romjula, blir det nok ikke bare skiturer, masse god mat, men også en god bok i sofakroken foran peisen.  Gjett om jeg gleder meg...kanskje egentlig mest til å være på hytta sammen med deg, men bøkene ligger nær opptil :-).

En gang i blant opplever vi dager vi helst vil glemme, eller kanskje arkivere så langt bak i arkivskapet at vi ikke finner dem igjen.  I dag har jeg hatt en slik dag.

Våknet så trøtt at jeg nesten ikke skjønte hva som skjedde da klokka ringte. Inne var det iskaldt og . Så på gradestokken og ute var det minus 2 grader. Ja, ja, tenkte jeg.  Det er da ikke så kaldt.  Hentet avisen og frøs nesten fast i postkassa.  Vel, var jeg trøtt, men det skal litt mer til enn 2 grader for å fryse fast. Etter litt nærmere etterforskning fant jeg ut av føleren til gradestokken min hadde snødd ned og at det i virkeligheten var 12 minusgrader. 

Da jeg skulle kjøre på jobben hadde jeg virkelig dårlig tid og selvsagt så bilen min slik ut og i tillegg var isskrapa søkk vekk!  Godt naboene sov ennå, fordi jeg sa nok noe som nesten smeltet isen på ruten.  Hentet ei deigskrape jeg hadde i en kjøkkenskuff og fikk vekk isen. Har en utfordring til når jeg skal skrape is.  Jeg er så liten at jeg rekker ikke over hele frontruta.  Sikkert et komisk syn når jeg ligger over fronten av bilen og prøver å få skrapet vekk is nok slik at jeg kan se det jeg bør se når jeg kjører.   Tror jeg skal ta meg en tur til Biltema og få kjøpt meg en krakk.

Vel på jobben gikk alt greit noen timer, men i disse julegavetider går det litt hett for seg noen ganger.  Jeg kan nok være litt for rask for mitt eget beste og da skjer det selvsagt tabber.  Nesten hver gang jeg går ut fra kontoret henger jeg meg fast i ei hylle(og det er ikke bare i dag), noe som begynner å sette sitt preg på arbeidsklærne mine. I dag satt jeg meg fast ekstra mange ganger.  Neste utfordring er en søyle med pigger.  Selvsagt må jeg borti piggene når jeg runder søylen.  Jeg har jo ikke tid til å ta en god sving rundt, må jo ta snarveien.  Så min venstre skulder har fått diverse blåmerker.

Så var det innpakking av presanger.  Vet ikke hvor mange ganger jeg plukket opp tapen fra søplekassa. Tapen står på kanten av disken og søplekassa heldigvis under fordi da lander jo tapedispenseren som oftest mykt.  Pakkebåndene har trillet ned fra disken så ofte jeg at jeg i dag har fått god trim ved å krabbe både hit og dit for å finne den igjen.  Dette er jo ikke noe nytt, det hender rett som det er, men enkelte dager er det litt mer frusterende enn andre. 

Da jeg reiste hjem tenkte jeg slik jeg ofte tenker (dessverre): "Nå har jeg fortjent noe godt.  Det er til og med håndballkamp og da må jeg kose meg".  På Meny kjøpte jeg en stor sjokolade, for meg var den stor fordi jeg pleier egentlig å kjøpe ganske små.   Da jeg gikk fra kassa ropte en dame etter meg at jeg hadde mistet noe og selvsagt var det sjokoladen. Jeg takket damen og sa at det var jo det viktigste jeg hadde kjøpt!  Da jeg kom hjem fant jeg faktisk ut at jeg hadde mistet sjokoladen en gang til!  Går det ann?  Jeg ble så ergerlig at jeg reiste til Joker og kjøpte en ny for sjokolade skulle jeg ha! 

Vel hjemme til en iskald leilighet måtte jeg hente ved.  Boden er trang, trekkfull og uten lys.  Ingen fornøyelse å hente ved der.  Lastet opp vedkurven,  kom ut og all veden raste ut av kurven og jeg måtte famle i mørket, snøen og kulda etter veden.  Jeg er helt klar over at det er noe som heter lommelykt, men det står veldig bra på ei hylle i gangen.

Akurat der og da streifet tanken på å emigrere til et varmere land meg, men det blir nok med tanken.

Apropos sjokoladen.  Håndballkampen gikk bra og sjokoladen var god, men samvittigheten kanskje ikke så god helt til jeg leste en undersøkelse om sjokolade på nettet. 

 

Dette reddet dagen min.  Av de meste usunne sjokoladene var min sjokolade blant de minst usunne. (Ingen i undersøkelsen fikk 6).  Så hurra, dagen min var reddet!  Glemt er kulde, is på bilen, tape som ramler i spøpplekassa, og gjenstridig ved.  Vi vant håndballkampen og jeg har spist en sjokolade som er blant de minst usunne av de usunne. 

 

 

Hvem ser på meg?

Når vi får bøker fra et av distribusjonsfirmaenene ser det først ut som en helt vanlig eske.  Når vi har åpnet den ligger det et lokk under som beskytter bøkene.  Dette lokket har et hull i midten slik at vi bare kan ta tak i det og dra det ut.  I dag da jeg åpnet esken skvatt jeg fordi da var det en som så på meg.

 

Denne mannen som myste ut av hullet i esken har nok kikket gjennom mange hull for å komme dit han har kommet i dag.  Jeg tror ikke noen av oss ut fra dette bildet kan gjette hvem det er, men da jeg fikk dratt av lokket så jeg hvem det var:

 

 

Slik så det ut oppi esken, men Odd Reitan hadde klart å stikke seg frem gjennom det bitte, lille hullet i lokket.   Ikke rart at denne mannen har kommet seg langt i livet!

 



Skattejakt med fotoapparatet.

Jeg stortrives med å gå turer langs sjøen.  Jeg går ofte den samme turen langs stranda, og jeg finner noe nytt hver eneste gang.  Årstidene forandrer seg, lyset og stemningen forandrer seg hele tiden og nye detaljer dukker opp.

Selvsagt er fotoapparatet mitt med.  Jeg tror at jeg ser på naturen og kanskje detaljer i naturen på en annen måte når apparatet er med enn jeg ville gjort hvis jeg hadde gått uten.

Den siste tiden har jeg dessverre fått gått litt for få turer, men jeg gikk en tur langs sjøen den 30.oktober og selvsagt var fotoapparatet med.  Jeg tenkte å dele litt av denne turen med dere.  Det hadde snødd litt.  Noen steder lå det noen rester av snøen og andre steder var den forsvunnet.

 

 

 

Jeg gikk forbi en bekk hvor det var bobler. Selvsagt måtte jeg ta noen bilder av dem.  Boblene i seg selv var egentlig ikke så spennende,  men det som var morsomt var at når jeg fikk se bildene var det speilbilde av meg i hver boble. 

 

 

Jeg gikk litt til og der fant jeg dette eplet som sikkert hadde drevet i land.  Det hadde funnet seg et flott sted å ende sine dager, som er perle i et skjell.

 

 

Et par hundre meter fra eplet lå denne trebiten.  En trebit er kanskje ikke så spennende, men denne biten hadde nok en bever laget en båt av og sendt ut på det store havet.  Den kom nok ikke så langt og strandet i Melsomvik, men beveren hadde det sikkert morsomt mens han holdt på.

 

 

 

 

Enkelte steder lå det litt rester av den første snøen som en fin dekorasjon, og andre steder så jeg fremdeles nydelige høstfarger.

 

Det å tusle rundt med fotoapparatet er som å gå på skattejakt.  Ikke alle bildene blir det store blinkskuddet, men det gir fine opplevelser både når jeg går tur og når jeg kommer hjem for å se hva jeg har fått med meg av bilder.

 

 

 

Jeg leser mye og planen mine er å legge ut en liten omtale her av bøkene jeg leser fra og med 2013.

Når jeg leser så mye som jeg gjør går ca 90% av bøkene i den store haugen. Dvs det blir vanskelig å huske handlingene fra hverandre og enkelte bøker går rett og slett i glemmeboken med en gang.  De resterende 10% gjør et stort inntrykk.  Det er bøker som rører meg følelsesmessig, bøker som gir meg lærdom og spesielle opplevelser og bøker som kan være med på å forandre meg som menneske.

De fleste av oss som jobber i bokhandel rekker ikke å lese så mye mer enn de nyeste og mest profilerte bøkene og jeg havner nok nå i denne kategorien. Jeg tenkte jeg skulle legge ut en liste over de beste bøkene jeg har lest i 2012. Det er vanskelig å rangere bøkene nøyaktig, men de 5 første er jeg helt sikker på.

Nr 1.

 

"Jenta på klippen" av Lucinda Riley

 

 

Grania Ryan forlater samboeren i New York etter at hun har mistet sitt ufødte barn, og søker trøst hos familien i Irland. En dag får hun øye på en liten jente ytterst på en klippe. Jenta, Aurora Lisle, skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at det er ondt blod mellom familien Ryan og Lisle, etter dramatiske hendelser i fortiden. Og det er Aurora som sørger for å forene de to familiene. 

Dette er en av de nydeligste bøkene jeg noen gang har lest.  Da jeg var ferdig gikk det ganske lang tid før jeg klarte å begynne på en ny bok.  Dette er en av de få bøkene jeg kommer til å lese en gang til.

Nr 2.

"Kraften av en" av Bryce Courteney

 Romanen handler om Peekay, en hvit gutt som strever med å vokse opp i Sør-Afrika på 30-tallet med rasisme og hat. Han gir aldri opp og blir til slutt dyktig både på skolen og i bokseringen. Han blir et forbilde og en samlende kraft for et nytt Sør-Afrika.

Dette er en stor roman, både i sideantall men også i innhold. "Kraften av en" gjorde noe med meg, fikk meg til å tenke på mye i livet og jeg er sikker på at den vil jeg huske for bestandig. 
Dette er en roman som også menn vil ha stor glede av.

Nr 3.

 

"Snøbarnet" av Eowyn Ivey

Jack og Mabel har aldri klart å få barnet de alltid har ønsket seg. De bestemmer seg for å

begynne på nytt og flytter fra østkysten til Alaska. Arbeidet med å rydde ny jord er hardt og den mørke vinteren tar på. Men så dukker et lyspunkt opp: en liten jente viser seg stadig i skogkanten ved gården. Er jenta virkelig eller noe de bare innbiller seg?  
Igjen en nydelig bok.  En bok om lengsel, kjærlighet og et hardt liv i Alaska i mellomkrigstiden. 

Nr 4.

"Harold Frys utrolige pilegrimsferd" av Rachel Joyce

Når pensjonisten Harold Fry går ut av huset en morgen for å poste et brev mens kona gjør rent, har han ingen anelse om at han er i ferd med å legge ut på en reise fra Sør- til Nord-England. Til fots. Han har ikke skikkelige sko, ikke kart, han har verken regntøy eller mobiltelefon. Han vet bare at han må gå. For å redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden og som nå har skrevet til ham og fortalt at hun skal dø. Du vil elske Harold Fry, mannen som legger ut på sitt livs ferd gjennom England og inn i sitt eget hjerte.
Dette er en veldig spesiell roman. En roman jeg både lo og gråt av. En roman til ettertanke. 

Nr 5.

"Hotellet på Hjørnet av Bitter og Søt" av Jamie Ford.

Seattle, 1942: Ungdomskjærestene Keiko og Henry blir skilt fra hverandre under dramatiske omstendigheter da Keiko, som er av japansk avstamning blir sendt i interneringsleir. Seattle 1986: Henry er blitt enkemann, og en dag dukker det opp en boks fylt med minner om fortiden. Henry undrer seg over hva som kan ha skjedd med Keiko og familien hennes. Er hun fortsatt i live? Og hvis hun er det, husker hun ham?

Dette er en bok om en skamplett i USA's historie.  Vi får et innblikk i hvordan janpanere blir internert i fangeleire under grusomme forhold.  Det er også en roman om kjærlighet og håp.

Nr 6.

"Bakerens Datter" av Sarah Mc Coy.

 

I 1945 er Elsie Schmidt en naiv tenåring - like klar for en første slurk champagne som for sitt første kyss. Sammen med resten av familien sin er hun blitt beskyttet fra de verste av krigens redsler av en høytstående nazioffiser som ønsker å gifte seg med henne. Så da en rømt jødisk guttunge banker på døren midt på natten på selveste julaften, forstår Elsie at det å åpne døra vil sette alt hun elsker i fare.  Seksti år senere, i El Paso i Texas, jobber journalisten Reba Adams med en artikkel for lokalavisen om koselige juleforberedelser. Reba strever med sitt eget liv, men da hun kommer til det koselige tyske bakeriet som blir drevet av en eldre kvinne og datteren hennes, finner hun ut at den lille artikkelen snart viser seg å romme noe mer.  Gang etter gang vender Reba tilbake, og Elsies gripende historie kommer for dagen. Og underveis blir alle tvunget til å se seg selv i et nytt lys, trekke glemselens slør av fortiden og finne frem til evnen til å tilgi.

Spennende bok hvor vi får vite ganske mye rystende om tyskland under krigen, men en bok med mye varme og en spennende handling,

 Nr 7.

"Hendelsens Hus" av John Boyne.

 
I denne romanen ser Georgy Jachmenev tilbake på livet sitt. Vi følger ham fra usikker bondegutt, som livvakt for den russiske tronarvingen, Alexei Romanov, og frem til han som gammel mann ser tilbake på det livet han har levd. Gjennom hans fortelling får vi også historien om Romanovfamiliens siste dager - en historie som har ligget som en skygge over ekteskapet til Georgy og kona Zoya. 
Denne romanen blander virkelighet og fiksjon og forfatteren klarer å veve dette inn i hverandre på en måte som gjør at vi som lesere nesten ikke aner hva som er virkelig historie og hva som er oppdiktet.  Jeg synes den er genialt skrevet og ønsket at alt var sant, man da måtte nok historien om den russiske tsaren blitt forandret i historiebøkene.

 Nr 8.

"Nattefokk" av Johan Theorin.

Den tidligere fyrvokterboligen Åludden gård har stått tom i mange år da Katrine og Joakim Westin fra Stockholm kjøper eiendommen. Husene er bygd av tømmer fra et skip som forliste i 1846, og ryktet vil ha det til at det nordre fyret kun lyser natten før noen skal dø. Ekteparet Westin, som har to små barn, har pusset opp boliger før og er ikke det minste overtroiske. Men utpå høsten får de høre en gammel historie om at gården hver jul får besøk av de døde. Dette er den andre boka av fire hvor handlingen er lagt til Öland.

En annerledes krim, synes jeg.  Handlingen foregår om vinteren og jeg har aldri frosset så mye når jeg har lest en bok.  Ble dratt inn i handlingen slik at jeg følte kulden helt inn til margen.  Bortsett fra det så er det en av de beste krimbøkene jeg har lest.

Nr 9.

 

"Barnepiken" av Kathryn Stocket

Denne romanen beskriver forholdet mellom svarte hushjelper og deres hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. Tjueto år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere, og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres.
Det er alltid rystende å lese om raseskille.  Dette er en bok om sterke kvinner.

Nr 10.

"Jakthundene" av Jørn Lier Horst

William Wisting var etterforskningsleder da unge Cecilia Linde ble drept. 17 år senere har det kommet for en dag at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket, og William Wisting suspenderes og settes under etterforskning. Nå må han på egen håd og i skjul finne ut hvem av deres egne som konstruerte det falske beviset. Så forsvinner en ny, ung kvinne. Dette er den åttende romanen om William Wisting.

Jeg liker bøkene til Lier Horst.  De er troverdige og for oss som er litt kjent i området er det litt ekstra gøy å lese om en handling som er lagt til steder hvor vi er kjente, men dette er selvsagt ikke en nødvendighet for å lese bøkene.  Jeg mener at dette er den beste boken han har skrevet til nå.

 Nr 11.

"Ildvitnet" av Kepler

Det skjer et mord på Birgittagården, et hjem for tenåringsjenter i trøbbel. Etterforsker Joona Linna skjønner raskt at det er en utfordrende kriminalsak, og sporene fører til Vicky, en stille jente som forsvant fra Birgittagården samme natt som mordet. Når han undersøker bakgrunnen hennes får han seg en overraskelse, og samtidig får politiet en telefon fra det spiritistiske mediet Flora Hansen. Dette er den tredje boka om Joona Linna. 

Denne boka er utrolig spennende.  Hadde den med på hyttetur og jeg klarte ikke å legge den fra meg.  Leste et kapittel mellom hver brødskive til frokost og til lunsj.  Heldigvis er ikke kapittelene lange, men han jeg var sammen med synes nok jeg ikke var så trivelig å spise frokost med akkurat da.

Nr 12.

"Orkideens Hemmelighet" av Lucinda Riley

Like før andre verdenskrig bryter ut, bor det unge paret Olivia og Harry Crawford på Wharton Park. Når krigen kommer, må Harry forlate familien for å kjempe for landet sitt. Skjebnesvangre hendelser skal komme til å få konsekvenser også for de neste generasjonene. Handlingen foregår både i England og Thailand. 

Dette er samme forfatteren som har skrevet "Jenta på klippen" og jeg synes hun skriver helt utrolig bra.

Nr 13.

"Fredsmekleren" av Ørjan N. Karlsson

 

 

 Utenriksminister Sverre Fevang har klart å mekle frem en fredsavtale mellom israelerne og palestinerne, bare et siste møte for å undertegne avtalen gjenstår. Alle ønsker imidlertid ikke fred, og plutselig er et knippe norske spesialsoldater alt som står mellom utenriksministeren og en hensynsløs fiende. Dette er den tredje boka med løytnant Frank Halvorsen i hovedrollen.

Dette er en veldig godt skrevet triller. Thrillere er ikke min yndlingssjanger, men denne var godt skrevet og veldig spennende.  Forfatteren har skrevet en hilsen til meg i boka hvor det bla står"  Håper du og Frank finner tonen", og det gjorde vi.  Så Ørjan, jeg håper du snart kommer med en ny bok og da skal jeg lese den med en gang.

Nr 14.

"Indias Datter" av Shilpi Somaya Gowda

På landsbygda i India har jentebarn ingen verdi, så når Kavi føder en datter, blir spedbarnet drept av faren. Når den andre datteren blir født, klarer Kavi å bringe henne til et barnehjem. Datteren Ashi vokser opp i USA, men ønsker å finne sin bakgrunn, og reiser derfor til India. Historien fortelles av de to mødrene og datteren, og strekker seg over 20 år.

Dette er rystende roman om hvor lite jentene er verdt i deler av vår verden.  Heldigvis går det bra med Ashi og vi blir med henne på en reise tilbake til røttene.

Nr 15.

"Ved Elven" av John Hart

Adam Chase vender tilbake til sin barndoms by fem år etter at han ble frikjent for drap. Men i hjembyen tror likevel mange at han er skyldig. Når nye lik dukker opp, vender hele byen seg mot ham. Han oppdager at menneskene han har kjent hele livet, bærer på hemmeligheter, og at sannheten er mer skremmende enn han kunne ha.

John Hart skriver vedlige gode krimromaner.  Jeg ble anbefalt denne av en arbeidskollega og det var en veldig godt skrevet krimroman.

Jeg må også si at de 3 siste bøkene jeg har lest er Fifty Shades triologien.  Tenkte først at denne ville jeg ikke lese, men når man står og selger disse bøkene i haugevis blir man litt nysgjerrig.  Bøkene overrasket meg egentlig positivt.  Dette er ikke et stort litterært verk, men jeg oppfattet bøkene ikke  bøkene slik de ble presentert i pressen. Dvs bøker om sex.  Sexen i bøkene ble for meg underordnet.  Jeg synes psykologien bak var spennende.  Hva skjedde med hovedpersonene slik at han ble som han fremsto i første boka?  Dette blir selvsagt nøstet opp etter hvert.  Forfatteren skal ha et stort pluss fordi hun er flink til å dra oss inn i handlingen, spesielt i hodet på den Anastasia som er den kvinnelige hovedpersonen.  Handlingen blir også og noe dramatisk etter hvert og jeg angrer ikke på at jeg har lest dem. Kommer nok ikke til å lese dem to ganger, men tror heller ikke de vil gå inn i den store glemmehaugen.



Julebakst.

Har hatt bakedag i dag.  Jeg elsker å bake.  I dag har jeg bakt 4 slag og hvor mange det blir i morgen aner jeg ikke.  Jeg bare begynner og så stopper jeg når jeg blir for sliten sånn utpå kvelden en gang.

Til dags dato er det kun jeg som vet hvor mange forskjellige slag jeg baker til jul, det tør jeg ikke fortelle.  En av grunnene er at jeg omtrent bare får negative kommentarer.  "Nå må du ikke slite deg helt ut, da!", eller "Så dumt, kaker kan du jo bare kjøpe hos bakeren", osv.

Det er flere grunner til at jeg baker.  Den første grunnen er at jeg rett og slett elsker å bake.  Nå bor jeg jo alene så det er en grense for hvor mye kaker jeg kan spise selv. 
Døtrene mine er heller ikke så kjempeglade i kaker, og det er heller ikke kjæresten min  Vel, dette stemmer ikke helt.  Han nemlig ELSKER kaker og vil derfor at jeg ikke skal bake så mye for hvis jeg setter bakeboksene foran han stopper han ikke før de er tomme.  Moren min, derimot er veldig takknemlig for å få fylt opp kakeboksene sine.

De som er aller mest glade for kakene mine er fuglene.  Når det nærmer seg påske er det svart av fugler på strømledninger, i trærne og på hustakene i nabolaget og de bare sitter og venter på krumkaker, sirupsnipper, berlinerkranser og annet snadder.  Jeg kan jo ikke skuffe alle som jeg har skjemt bort gjennom mange år.

En annen ting er at jeg er ganske opptatt av tradisjoner og jeg er såpass gammeldags at jeg synes det er veldig viktig å ta vare på juletradisjoner og det gjør jeg til gangs.  Neste år tror jeg at jeg kommer til å ta alle mine ferieuker før jul (beklager Anita, du må nok skaffe ferievikar neste år :-).  Da skal jeg kose meg med å bake, vaske, kjøpe presanger, synge julesanger, ha juleverksted for barnebarna og mye annet. 

Så uansett hva dere sier eller ikke sier så kommer jeg til å glede fuglene i Stokke i mange år til med kakene mine...og kanskje noen mennesker også.

Pynting av juletrær.

Juletrær kan bli pyntet med hva som helst.  Jeg kjørte meg en liten tur i dag og som alltid hadde jeg fotoapparatet i bilen.  Oppdaget et tre som natureren hadde pyntet helt fantastisk.  Litt vanskelig å få dette til innendørs, men helt nydelig.

Da jeg kom til Stokke fant jeg et annet tre som var pyntet med barnetegninger.  Det var også veldig fint.

Orkideer.

Jeg bor i en liten leilighet med få og små vinduer.  Jeg elsker blomster, men har forliten plass til alle blomstene jeg så gjerne vil ha.  Derfor egner orkideer seg ypperlig. Jeg får mange inn på et lite område.  Jeg liker også å ta bilde av blomstene mine så her kommer et lite utvalg av hvordan det ser ut i vinduskarmen min akkurat nå.

.



Boka du kanskje ikke bør kjøpe til mannen din til jul.

Å anbefale bøker til kundene er selvsagt en del av jobben min.  Da er det viktig å forsøke og anbefale de bøkene kundene vil ha glede av. 

Denne boka vil sikkert mange menn ha glede av og ikke minst konene/kjærestene.  Men jeg vil ikke anbefale at vi jenter kjøper denne til våre kjære til jul.  Jeg synes jeg ser ansiktene på mennene rundt omkring når de pakker opp boka "Bli en ny mann...fra småfeit til heit på 60 dager".
Ikke umulig det forårsaker både skilsmisser og samlivsbrudd, men jeg må jo også tilføye at tar de mennene som kanskje trenger en liten oppgradering initiativet til å kjøpe boka selv og går fra småfeit til heit på 60 dager så er det nok noen damer som blir glade.

Så derfor, kjæresten min, du vil ikke få denne boka til jul og du behøver heller ikke kjøpe den.  Du er mer enn bra nok slik du er!

Forfatterbesøk på jobben

I dag har Jørn Lier Holst besøkt oss på jobben og signert bøker.  Jeg tør å påstå at han er en av Norges absolutt beste krimforfattere.  Han er politimann og har inngående kjennskap til politiarbeide, noe som kommer tydelig frem i bøkene hans.

Jørn Lier Holst er fra Larvik og det er stort sett dette området han legger handlingene i bøken til.  Morsomt for oss som er litt kjent i Larvik og Stavern for da er det enda lettere å se for seg stedene hvor handlingene skjer, men man behøver absolutt ikke være lokalkjent for å lese bøkene hans.  Jeg anbefaler bøkene hans på det varmeste og den siste "Jakthundene" er mener jeg er en av hans beste.