Tralletonetroll

En gang i blant opplever vi dager vi helst vil glemme, eller kanskje arkivere så langt bak i arkivskapet at vi ikke finner dem igjen.  I dag har jeg hatt en slik dag.

Våknet så trøtt at jeg nesten ikke skjønte hva som skjedde da klokka ringte. Inne var det iskaldt og . Så på gradestokken og ute var det minus 2 grader. Ja, ja, tenkte jeg.  Det er da ikke så kaldt.  Hentet avisen og frøs nesten fast i postkassa.  Vel, var jeg trøtt, men det skal litt mer til enn 2 grader for å fryse fast. Etter litt nærmere etterforskning fant jeg ut av føleren til gradestokken min hadde snødd ned og at det i virkeligheten var 12 minusgrader. 

Da jeg skulle kjøre på jobben hadde jeg virkelig dårlig tid og selvsagt så bilen min slik ut og i tillegg var isskrapa søkk vekk!  Godt naboene sov ennå, fordi jeg sa nok noe som nesten smeltet isen på ruten.  Hentet ei deigskrape jeg hadde i en kjøkkenskuff og fikk vekk isen. Har en utfordring til når jeg skal skrape is.  Jeg er så liten at jeg rekker ikke over hele frontruta.  Sikkert et komisk syn når jeg ligger over fronten av bilen og prøver å få skrapet vekk is nok slik at jeg kan se det jeg bør se når jeg kjører.   Tror jeg skal ta meg en tur til Biltema og få kjøpt meg en krakk.

Vel på jobben gikk alt greit noen timer, men i disse julegavetider går det litt hett for seg noen ganger.  Jeg kan nok være litt for rask for mitt eget beste og da skjer det selvsagt tabber.  Nesten hver gang jeg går ut fra kontoret henger jeg meg fast i ei hylle(og det er ikke bare i dag), noe som begynner å sette sitt preg på arbeidsklærne mine. I dag satt jeg meg fast ekstra mange ganger.  Neste utfordring er en søyle med pigger.  Selvsagt må jeg borti piggene når jeg runder søylen.  Jeg har jo ikke tid til å ta en god sving rundt, må jo ta snarveien.  Så min venstre skulder har fått diverse blåmerker.

Så var det innpakking av presanger.  Vet ikke hvor mange ganger jeg plukket opp tapen fra søplekassa. Tapen står på kanten av disken og søplekassa heldigvis under fordi da lander jo tapedispenseren som oftest mykt.  Pakkebåndene har trillet ned fra disken så ofte jeg at jeg i dag har fått god trim ved å krabbe både hit og dit for å finne den igjen.  Dette er jo ikke noe nytt, det hender rett som det er, men enkelte dager er det litt mer frusterende enn andre. 

Da jeg reiste hjem tenkte jeg slik jeg ofte tenker (dessverre): "Nå har jeg fortjent noe godt.  Det er til og med håndballkamp og da må jeg kose meg".  På Meny kjøpte jeg en stor sjokolade, for meg var den stor fordi jeg pleier egentlig å kjøpe ganske små.   Da jeg gikk fra kassa ropte en dame etter meg at jeg hadde mistet noe og selvsagt var det sjokoladen. Jeg takket damen og sa at det var jo det viktigste jeg hadde kjøpt!  Da jeg kom hjem fant jeg faktisk ut at jeg hadde mistet sjokoladen en gang til!  Går det ann?  Jeg ble så ergerlig at jeg reiste til Joker og kjøpte en ny for sjokolade skulle jeg ha! 

Vel hjemme til en iskald leilighet måtte jeg hente ved.  Boden er trang, trekkfull og uten lys.  Ingen fornøyelse å hente ved der.  Lastet opp vedkurven,  kom ut og all veden raste ut av kurven og jeg måtte famle i mørket, snøen og kulda etter veden.  Jeg er helt klar over at det er noe som heter lommelykt, men det står veldig bra på ei hylle i gangen.

Akurat der og da streifet tanken på å emigrere til et varmere land meg, men det blir nok med tanken.

Apropos sjokoladen.  Håndballkampen gikk bra og sjokoladen var god, men samvittigheten kanskje ikke så god helt til jeg leste en undersøkelse om sjokolade på nettet. 

 

Dette reddet dagen min.  Av de meste usunne sjokoladene var min sjokolade blant de minst usunne. (Ingen i undersøkelsen fikk 6).  Så hurra, dagen min var reddet!  Glemt er kulde, is på bilen, tape som ramler i spøpplekassa, og gjenstridig ved.  Vi vant håndballkampen og jeg har spist en sjokolade som er blant de minst usunne av de usunne.