Skattejakt med fotoapparatet.

Jeg stortrives med å gå turer langs sjøen.  Jeg går ofte den samme turen langs stranda, og jeg finner noe nytt hver eneste gang.  Årstidene forandrer seg, lyset og stemningen forandrer seg hele tiden og nye detaljer dukker opp.

Selvsagt er fotoapparatet mitt med.  Jeg tror at jeg ser på naturen og kanskje detaljer i naturen på en annen måte når apparatet er med enn jeg ville gjort hvis jeg hadde gått uten.

Den siste tiden har jeg dessverre fått gått litt for få turer, men jeg gikk en tur langs sjøen den 30.oktober og selvsagt var fotoapparatet med.  Jeg tenkte å dele litt av denne turen med dere.  Det hadde snødd litt.  Noen steder lå det noen rester av snøen og andre steder var den forsvunnet.

 

 

 

Jeg gikk forbi en bekk hvor det var bobler. Selvsagt måtte jeg ta noen bilder av dem.  Boblene i seg selv var egentlig ikke så spennende,  men det som var morsomt var at når jeg fikk se bildene var det speilbilde av meg i hver boble. 

 

 

Jeg gikk litt til og der fant jeg dette eplet som sikkert hadde drevet i land.  Det hadde funnet seg et flott sted å ende sine dager, som er perle i et skjell.

 

 

Et par hundre meter fra eplet lå denne trebiten.  En trebit er kanskje ikke så spennende, men denne biten hadde nok en bever laget en båt av og sendt ut på det store havet.  Den kom nok ikke så langt og strandet i Melsomvik, men beveren hadde det sikkert morsomt mens han holdt på.

 

 

 

 

Enkelte steder lå det litt rester av den første snøen som en fin dekorasjon, og andre steder så jeg fremdeles nydelige høstfarger.

 

Det å tusle rundt med fotoapparatet er som å gå på skattejakt.  Ikke alle bildene blir det store blinkskuddet, men det gir fine opplevelser både når jeg går tur og når jeg kommer hjem for å se hva jeg har fått med meg av bilder.