Snømåking er farlig!

I kveld la jeg meg tidlig.  Tidligere enn jeg har gjort på mange uker, kanskje måneder.  Ikke se på klokkeslettet når dette publiserer for egentlig har jeg sovet i mange timer alt. Skriver ikke dette i søvne , men våknet.  Kanskje ikke noe rart at jeg våknet.  Var ute i kveld for å måke litt snø slik at søppelmannen skulle komme fram til søppelkassene.  Dumt at jeg ikke tok noe bildet av snøen men dagen før så det slik ut da jeg våknet.  For dere som ikke forstår hva dette er, så er det snø.  Masse snø tatt med gatelampa som eneste lyskilde.

 

 

Vel, morgenen etter kunne jeg nok tatt samme bildet og da var det ikke snø, med regn. Jeg liker ikke vinteren lenger.  Jeg ønsker meg en mann!!!   Vel, jeg har en mann, men han bor ikke her hos meg så jeg må jo klare meg selv.  Må vel nevne at han er veldig snill og har ofte med seg snøfreseren når han kommer på besøk.

Men i dag måtte jeg fram med snøskuffa og snøen var blytung.  Jeg er til vanlig ei ganske snill og veloppdragen jente, tror jeg, men ikke når jeg måker snø og når snøen i tillegg en så tung som bly.

Så beklager kjære naboer, hørte dere noen ord dere synes var over kanten så ber jeg om tilgivelse.

Jeg var så sint på snøen at jeg tenkte at dør jeg nå av hjerteattakk er det helt greit.  Noe verre enn dette blir det ikke akkurat nå.  Men det ble verre.  Ute på veien var det hålke og jeg ramlet noe skikkelig.  Gikk rett på ryggen og trodde et sekund at både armene, nakken og ryggen var brukket.  Så beklager enda en gang naboer, det gikk nok litt varmt for seg i kveld, men håper jeg er tilgitt!

 

Jeg overlevde heldigvis, men er ganske forslått.  Så derfor våknet jeg og sitter her og kvitter meg med litt frustrasjon over blytung snø. 

Kanskje jeg skal takle det på en litt annen måte.  Snøen kan vi ikke gjøre noe med, men jeg kan gjøre noe med meg selv.  Jeg kan begynne å trene og bli litt sterkere!

Etter nyttår kan snøen bare grue seg til den begynner å dale nedover Melsomvik fordi da skal jeg møte snøen slik!  Ingen sure miner, ingen stygge ord og ikke minst ingen blåmerker og vond rygg.