Tralletonetroll

Det er aleine du er!

Jeg har opplevd mye på godt og vondt gjennom et langt liv.  Mye av det har gjort meg til et mer ansvarsfullt, modent og sterkt mennesker.  Det heter jo så vist at det som ikke knekker deg, styrker deg.

Mye av det jeg har opplevd ville jeg selvsagt vært foruten, men mye har også gjort meg til et sterkere menneske enn jeg ville vært hvis jeg hadde seilt på en rosa sky gjennom livet for å si det slik.

Det er et par "lærdommer" jeg kan tenke meg å dele med dere.  Den dagen jeg skjønte at mye av de valgene jeg har tatt etter at jeg ble voksen må jeg selv ta ansvaret for, ble et vendepunkt i livet mitt.  Selvsagt trodde jeg da at de valgene jeg gjorde var de riktige ellers hadde jeg tatt andre valg.  Vi er alle født med ei "verktøykasse" som er ment å bli brukt til de forskjellige situasjonene som vi kommer opp i.

 Mange av oss har hatt dårlige lærerer (foreldre, lærere, veileidere, osv) slik at vi ikke lært å bruke "verktøyet" på en fornuftig måte, og andre av oss har trengt mange år med livserfaringer for å kunne bruke det som vi kanskje burde.  Det jeg mener å si er at vi har trodd at vi har tatt de rette valgene, men det ble feil av mange årsaker, men  kanskje fordi vi ikke der og da hadde den rette lærdommen for å ta de riktige valgene.  Dette er selvsagt litt svart/hvitt, men jeg tror at det ligger mye livsvisdom i dette.  Noe av det viktigste jeg har lært er at jeg ikke kan eller må være bitter på de mindre gode valgene jeg har tatt.  Jeg hadde rett og slett ikke den rette lærdommen for å gjøre det som var riktig der og da.  "Verktøyet" lå i kassa, men ingen hadde vist meg hvordan jeg skulle bruke det i akkurat den situasjonen. Bitterhet slår kun tilbake på en person og det er den personen som føler bitterhet og det er noe av det mest ødeleggende vi kan påføre oss selv og de menneskene vi er glade i.

Den andre lærdommen jeg har hatt god nytte av i mange år har Margaret Skjelbred så godt skrevet i en av sine diktbøker.  For dere som ikke er vestfoldinger så er det skrevet på vestfolddialekt.

Det heter "det er aleiene du er":

Det er aleine du er.

Du kan stå om du du skjælver i knærna.

Om du skulle snuble og detta

kan det væra ei styrke å vetta:

Du snubla i egne bein,

det var ingen du tråkka på tærna.

Det er aleine du er.

Det er aleine du er.

Du ska huse det heile tia,

om livet går mot eller med deg,

om folk er snudd fra eller te deg,

Og mistær'u fotfeste litt

kan du kikke heilt nederst på sia.

Jeg har ei fotnote der.

Det er aleie du er.

Kanskje vel brutalt ved første gjennomlesning, men det er slik det er.  Det er ingen andre enn oss selv som kan sørge for at livet vårt blir bra.  Selvsagt har familie, venner, god jobb osv stor betydning, men når de helt store valgene i livet skal tas sier Margaret Skjelbred det så vist:  "Det er aleine du er".

Forstår man hva det egentlig betyr, gir det en stor styrke.

Dette var dagens filosofering.  Håper noen vil tenke litt på enkelte ting i livet sitt og kan ha nytte av noen av mine betraktninger.