Min første tanke med denne bloggen var at jeg skulle skrive om bøker jeg leste, og det kommer jeg til å gjøre.  Men nå i disse travle førjulstider får jeg ikke lest det jeg ønsker så det må dere vente på.

Utenom det tenker jeg alltid på mye annet av livets videverdigheter.  I kveld har jeg tenkt litt på at vi forventer så mye.  Alt skal være så perfekt.  Tenk om vi kunne reversere litt og tenke på de "små" tingene som burde gjøre oss glade.  Til dere gutter.  Mange av oss jenter blir veldig glade for å få en rose en gang i blant.  Dere behøver ikke kjøpe en Jaguar.  Dette var jo satt litt på spissen, men det enkle gleder ofte like mye som det store og overveldende.  Kanskje fordi det store og overveldende ofte ikke varer så lenge.

For en tid tilbake skrev jeg et dikt om kjærlighet.  Enkle ting som vi kanskje etter hvert tar for gitt, men som er utrolig viktige i et forhold.  Tenk på det og tenk på at vi behøver ikke betale tusenvis av kroner for å vise at vi elsker noen. 

KJÆRLIGHET

 
"God morgen, har du sovet godt?”
En hånd som stryker lett over kinnet,
øyne som møter hverandre i glede
og gir styrke til å møte en ny dag.

”Kjør forsiktig, vennen min, og

ha en fin dag!”
Ord sagt i omsorg – ”jeg er glad i deg og
vil ikke at noe skal hende deg”.
 

”Hvordan har du hatt det i dag?”

Opplevelser og erfaringer som deles,
en god ”havn” å komme hjem til,
to armer å hvile ut i.

”Skal vi gå en tur etter middag?”
To mennesker hånd i hånd –
en finger som stryker forsiktig over
håndbaken, et ekstra lite håndtrykk.

”Skal vi legge oss?”
To nakne kropper tett inntil hverandre -
øyne som sier: ”Jeg elsker deg,
du er den beste som finnes!”

 

 

Enklere enn det behøver ikke kjærlighet å være, men det blir en vane og vi glemmer så altfor fort hvor viktige slike ting er. 

 

Lykke til alle sammen, sett pris på det dere har og ikke krev så mye. Da blir dere ikke lykkelige!

 

 

 

 

                                 

 

 

 

 

 

Det er aleine du er!

Jeg har opplevd mye på godt og vondt gjennom et langt liv.  Mye av det har gjort meg til et mer ansvarsfullt, modent og sterkt mennesker.  Det heter jo så vist at det som ikke knekker deg, styrker deg.

Mye av det jeg har opplevd ville jeg selvsagt vært foruten, men mye har også gjort meg til et sterkere menneske enn jeg ville vært hvis jeg hadde seilt på en rosa sky gjennom livet for å si det slik.

Det er et par "lærdommer" jeg kan tenke meg å dele med dere.  Den dagen jeg skjønte at mye av de valgene jeg har tatt etter at jeg ble voksen må jeg selv ta ansvaret for, ble et vendepunkt i livet mitt.  Selvsagt trodde jeg da at de valgene jeg gjorde var de riktige ellers hadde jeg tatt andre valg.  Vi er alle født med ei "verktøykasse" som er ment å bli brukt til de forskjellige situasjonene som vi kommer opp i.

 Mange av oss har hatt dårlige lærerer (foreldre, lærere, veileidere, osv) slik at vi ikke lært å bruke "verktøyet" på en fornuftig måte, og andre av oss har trengt mange år med livserfaringer for å kunne bruke det som vi kanskje burde.  Det jeg mener å si er at vi har trodd at vi har tatt de rette valgene, men det ble feil av mange årsaker, men  kanskje fordi vi ikke der og da hadde den rette lærdommen for å ta de riktige valgene.  Dette er selvsagt litt svart/hvitt, men jeg tror at det ligger mye livsvisdom i dette.  Noe av det viktigste jeg har lært er at jeg ikke kan eller må være bitter på de mindre gode valgene jeg har tatt.  Jeg hadde rett og slett ikke den rette lærdommen for å gjøre det som var riktig der og da.  "Verktøyet" lå i kassa, men ingen hadde vist meg hvordan jeg skulle bruke det i akkurat den situasjonen. Bitterhet slår kun tilbake på en person og det er den personen som føler bitterhet og det er noe av det mest ødeleggende vi kan påføre oss selv og de menneskene vi er glade i.

Den andre lærdommen jeg har hatt god nytte av i mange år har Margaret Skjelbred så godt skrevet i en av sine diktbøker.  For dere som ikke er vestfoldinger så er det skrevet på vestfolddialekt.

Det heter "det er aleiene du er":

Det er aleine du er.

Du kan stå om du du skjælver i knærna.

Om du skulle snuble og detta

kan det væra ei styrke å vetta:

Du snubla i egne bein,

det var ingen du tråkka på tærna.

Det er aleine du er.

Det er aleine du er.

Du ska huse det heile tia,

om livet går mot eller med deg,

om folk er snudd fra eller te deg,

Og mistær'u fotfeste litt

kan du kikke heilt nederst på sia.

Jeg har ei fotnote der.

Det er aleie du er.

Kanskje vel brutalt ved første gjennomlesning, men det er slik det er.  Det er ingen andre enn oss selv som kan sørge for at livet vårt blir bra.  Selvsagt har familie, venner, god jobb osv stor betydning, men når de helt store valgene i livet skal tas sier Margaret Skjelbred det så vist:  "Det er aleine du er".

Forstår man hva det egentlig betyr, gir det en stor styrke.

Dette var dagens filosofering.  Håper noen vil tenke litt på enkelte ting i livet sitt og kan ha nytte av noen av mine betraktninger.

Tenk positive tanker. Si positive ord. Gjør positive handlinger. Og det positive gror!

I dag la jeg meg veldig tidlig.  Må opp grytidlig i morgen, skal være i Tønsberg kl 08.  Så nå våknet jeg og trodde det var morgen. Følte meg lys våken og tenkte så deilig, nå står jeg opp og prøve å gjøre noe nyttig, men klokka var jo ikke mer enn 01:00.  Jeg kan jo ikke stå opp og vaske huset nå!

Ble liggende å tenkte litt negativt.  På innlegget jeg skrev i går om snøen, på at jeg ramlet og slo meg både gul og blå, og på den bilen jeg rygget på i snøkaoset på senteret på lørdag.  Jeg tror jeg har vært mer sint på meg selv de siste dagene enn jeg har vært de siste 3 årene.

Vel, da lå jeg her og trodde det var morgen, sulten var jeg også. Så jeg hentet meg en brødblings og dataen og her ligger jeg i senga midt på natta og skriver.

Jeg tenker på ordtaket i overskriften.  "Tenk positive tanker".  Klarer man å snu tankegangen sin litt og tenke på det som er positivt i livet er det den beste medisin for nesten alt.  Så hva skal jeg tenke på som er positivt akkurat nå?  Det meste får ikke dere vite, fordi det er for privat, men av alt begynte jeg å tenke på blomster.  Elsker blomster og elsker å fotografere blomster.  Så derfor blir det blomster.  Drømme litt om sommeren nå et par dager før jul. Nå går vi snart mot lysere tider, tenkt så deilig!  Jeg må jo ha med en blomst her og da ble det en hvitveis.  Ser for meg Bokemoa om våren med tepper av hvitveis.  Så heldige vi er som bor her og får oppleve det hver eneste vår!

 

 

 

 

Kan jo heller ikke komme utenom disse to blomstene her heller (eller kanskje 4 som det er på bildet).  De er noe av det aller viktigste og mest positive i livet mitt.

 

 

 

Så var det "Si positive ord".  Det er kanskje noe av det viktigste vi ka gjøre.  Vi nordmenn er utrolig flinke til å kritisere.  Det er vanskelig å si positive ord.  Tror jeg er forholdsvis flink til å si positive ting til andre, men i morgen skal jeg bli enda flinkere.

 

"Gjør positive handlinger".  Det var vel ganske positivt at jeg la en lapp i ruta til damen jeg kjørte på.  Og så er det jul snart.  Moren min ble veldig glad da hun i dag fikk et lass med fulle kakebokser.

 

Så nå har jeg forsøkt å tenke positive tanker, jeg skal bli enda flinkere til å si positive ord og gjøre positive handlinger.  Da blir det veldig spennende å se det positive som i følge ordtaket skal gro!  Kanskje jeg får noe fint av julenissen!

 

Da er det på tide å få noen timers søvn igjen før klokka ringer!  Ha en fin og positiv dag i morgen alle sammen!

Snømåking er farlig!

I kveld la jeg meg tidlig.  Tidligere enn jeg har gjort på mange uker, kanskje måneder.  Ikke se på klokkeslettet når dette publiserer for egentlig har jeg sovet i mange timer alt. Skriver ikke dette i søvne , men våknet.  Kanskje ikke noe rart at jeg våknet.  Var ute i kveld for å måke litt snø slik at søppelmannen skulle komme fram til søppelkassene.  Dumt at jeg ikke tok noe bildet av snøen men dagen før så det slik ut da jeg våknet.  For dere som ikke forstår hva dette er, så er det snø.  Masse snø tatt med gatelampa som eneste lyskilde.

 

 

Vel, morgenen etter kunne jeg nok tatt samme bildet og da var det ikke snø, med regn. Jeg liker ikke vinteren lenger.  Jeg ønsker meg en mann!!!   Vel, jeg har en mann, men han bor ikke her hos meg så jeg må jo klare meg selv.  Må vel nevne at han er veldig snill og har ofte med seg snøfreseren når han kommer på besøk.

Men i dag måtte jeg fram med snøskuffa og snøen var blytung.  Jeg er til vanlig ei ganske snill og veloppdragen jente, tror jeg, men ikke når jeg måker snø og når snøen i tillegg en så tung som bly.

Så beklager kjære naboer, hørte dere noen ord dere synes var over kanten så ber jeg om tilgivelse.

Jeg var så sint på snøen at jeg tenkte at dør jeg nå av hjerteattakk er det helt greit.  Noe verre enn dette blir det ikke akkurat nå.  Men det ble verre.  Ute på veien var det hålke og jeg ramlet noe skikkelig.  Gikk rett på ryggen og trodde et sekund at både armene, nakken og ryggen var brukket.  Så beklager enda en gang naboer, det gikk nok litt varmt for seg i kveld, men håper jeg er tilgitt!

 

Jeg overlevde heldigvis, men er ganske forslått.  Så derfor våknet jeg og sitter her og kvitter meg med litt frustrasjon over blytung snø. 

Kanskje jeg skal takle det på en litt annen måte.  Snøen kan vi ikke gjøre noe med, men jeg kan gjøre noe med meg selv.  Jeg kan begynne å trene og bli litt sterkere!

Etter nyttår kan snøen bare grue seg til den begynner å dale nedover Melsomvik fordi da skal jeg møte snøen slik!  Ingen sure miner, ingen stygge ord og ikke minst ingen blåmerker og vond rygg. 

 

Hva jeg har på nattbordet mitt!

Kjendiser blir ofte spurt "Hva har du på nattbordet?"  Nå er ikke jeg noen kjendis, men jeg har et nattbord og jeg har en STOR haug med bøker på nattbordet mitt.

Mitt "problem" er at jeg for øyeblikket ikke har tid til å lese.  Julepresanger, masse jobbing, kakebaking og andre juleforberedelser må nok ha førstprioritet akkurat nå. Men jeg kjenner at jeg har leseabstinens.  Jeg prøver å lese etter at jeg har lagt meg, men tror jeg har lest samme side hver kveld i en uke.  Har vært så trøtt at jeg ikke har husket hva jeg har lest, er heller ikke helt sikker på om jeg husker hvilken bok jeg har lest samme side i heller.

 

Dette er bunken med bøker på nattbordet mitt. Jeg har satt meg et mål i 2013.  Jeg skal lese minst en bok av hver anerkjente krimforfatter.  Dette er på grunn av jobben min i bokhandel. Det er greit å vite litt om hvordan de mest populære forfatterne skriver. Men det blir nok ikke bare krim på meg i 2013, er ganske altetende når det gjelder bøker.

 

Hvis vi begynner i bunnen "Eventyr for jenter" så koser jeg meg ofte med den når jeg har barnebarn på besøk.  Eventyrene er akkurat passe lange til å bli lest på sengekanten.  Så er det juleboka.  Må innrømme at jeg ikke har lest mye i den, men får ta det igjen når småjentene kommer på besøk.  "Alle vi barna i Bakkebygrenda" prøver jeg å "prakke" på småjentene, men der har jeg dessvere ikke hatt så mye hell, men jeg gir meg ikke.  Synes det er viktig å lese de gode, gamle klassikerne for kommende generasjoner.

 

Så er det Cecilia Samartin.  Jeg har begynt, men sliter litt med å komme i gang.  Har lest alle hun har skrevet og har en stor favoritt i "Mofongo", men akkurat nå kommer hun litt ned på min leseliste. Får ikke helt kommet i gang med henne igjen, men jeg kommer nok til å lese den en dag.  "Når himmelen faller ned" skal jeg lese i romula, når kakebaksten er i boksene (eller kanskje i magen).  Det er en bok jeg virkelig har lyst til å lese.  Boka  "Gjenspeilt i deg", tror jeg skal få lov til å hvile litt.  Etter å ha lest triologien "Fifty Shades" og den første i den nye triologien i samme sjanger " Bare for deg", føler jeg at jeg for en stund må ha en pause når det gjelder sex i alle varianter, til alle tider på døgnet både innendørs og utendørs. 

 

"Kråkejenta" blir nok også romjulslesing.  Har også oppfølgeren "Hungerilden".  Så var det "Hundreåringen" da.  Denne boka har ligget på toppen av bestselgerlisten (pocket) i nesten hele 2012. Egentlig en den veldig morsom og til tider en genial bok.  Lurer noen ganger på hvor forfatteren tar alt fra, men allikevel blir jeg ikke dratt inn i boka.  Har bare noen sider igjen, men jeg sliter.  Allikevel så er det en bok jeg kan anbefale til de fleste.  Jeg pleier å si at det med bøker kan sammenlignes litt med mat.  Noen liker fisk og noen kjøtt, og noen liker alt mulig.  Derfor er det noen ganger litt vanskelig å anbefale bøker, men enkelte bøker er som et gourmetmåltid og de slår aldri feil. 

På toppen av haugen er det "Kvinnen i buret" av Adler-Olsen.  Adler-Olsen har i 2012 hatt 2-3 bøker på bestselgerlisten hos oss i Notabene nesten til enhver tid.  Derfor MÅ jeg bare sette i gang og få lest disse bøkene.  Men jeg tror det jeg har lest første siden hver kveld i en hel uke nå, men det er ikke bokas skyld.  Det er heller krumkakene, julepresangene og andre juleforeberedelsene som kan ta skylda for det. 

Jeg elsker jula og juleforberedelsene, men jeg elsker også å lese så derfor kjæresten min når vi skal på hytta i romjula, blir det nok ikke bare skiturer, masse god mat, men også en god bok i sofakroken foran peisen.  Gjett om jeg gleder meg...kanskje egentlig mest til å være på hytta sammen med deg, men bøkene ligger nær opptil :-).

En gang i blant opplever vi dager vi helst vil glemme, eller kanskje arkivere så langt bak i arkivskapet at vi ikke finner dem igjen.  I dag har jeg hatt en slik dag.

Våknet så trøtt at jeg nesten ikke skjønte hva som skjedde da klokka ringte. Inne var det iskaldt og . Så på gradestokken og ute var det minus 2 grader. Ja, ja, tenkte jeg.  Det er da ikke så kaldt.  Hentet avisen og frøs nesten fast i postkassa.  Vel, var jeg trøtt, men det skal litt mer til enn 2 grader for å fryse fast. Etter litt nærmere etterforskning fant jeg ut av føleren til gradestokken min hadde snødd ned og at det i virkeligheten var 12 minusgrader. 

Da jeg skulle kjøre på jobben hadde jeg virkelig dårlig tid og selvsagt så bilen min slik ut og i tillegg var isskrapa søkk vekk!  Godt naboene sov ennå, fordi jeg sa nok noe som nesten smeltet isen på ruten.  Hentet ei deigskrape jeg hadde i en kjøkkenskuff og fikk vekk isen. Har en utfordring til når jeg skal skrape is.  Jeg er så liten at jeg rekker ikke over hele frontruta.  Sikkert et komisk syn når jeg ligger over fronten av bilen og prøver å få skrapet vekk is nok slik at jeg kan se det jeg bør se når jeg kjører.   Tror jeg skal ta meg en tur til Biltema og få kjøpt meg en krakk.

Vel på jobben gikk alt greit noen timer, men i disse julegavetider går det litt hett for seg noen ganger.  Jeg kan nok være litt for rask for mitt eget beste og da skjer det selvsagt tabber.  Nesten hver gang jeg går ut fra kontoret henger jeg meg fast i ei hylle(og det er ikke bare i dag), noe som begynner å sette sitt preg på arbeidsklærne mine. I dag satt jeg meg fast ekstra mange ganger.  Neste utfordring er en søyle med pigger.  Selvsagt må jeg borti piggene når jeg runder søylen.  Jeg har jo ikke tid til å ta en god sving rundt, må jo ta snarveien.  Så min venstre skulder har fått diverse blåmerker.

Så var det innpakking av presanger.  Vet ikke hvor mange ganger jeg plukket opp tapen fra søplekassa. Tapen står på kanten av disken og søplekassa heldigvis under fordi da lander jo tapedispenseren som oftest mykt.  Pakkebåndene har trillet ned fra disken så ofte jeg at jeg i dag har fått god trim ved å krabbe både hit og dit for å finne den igjen.  Dette er jo ikke noe nytt, det hender rett som det er, men enkelte dager er det litt mer frusterende enn andre. 

Da jeg reiste hjem tenkte jeg slik jeg ofte tenker (dessverre): "Nå har jeg fortjent noe godt.  Det er til og med håndballkamp og da må jeg kose meg".  På Meny kjøpte jeg en stor sjokolade, for meg var den stor fordi jeg pleier egentlig å kjøpe ganske små.   Da jeg gikk fra kassa ropte en dame etter meg at jeg hadde mistet noe og selvsagt var det sjokoladen. Jeg takket damen og sa at det var jo det viktigste jeg hadde kjøpt!  Da jeg kom hjem fant jeg faktisk ut at jeg hadde mistet sjokoladen en gang til!  Går det ann?  Jeg ble så ergerlig at jeg reiste til Joker og kjøpte en ny for sjokolade skulle jeg ha! 

Vel hjemme til en iskald leilighet måtte jeg hente ved.  Boden er trang, trekkfull og uten lys.  Ingen fornøyelse å hente ved der.  Lastet opp vedkurven,  kom ut og all veden raste ut av kurven og jeg måtte famle i mørket, snøen og kulda etter veden.  Jeg er helt klar over at det er noe som heter lommelykt, men det står veldig bra på ei hylle i gangen.

Akurat der og da streifet tanken på å emigrere til et varmere land meg, men det blir nok med tanken.

Apropos sjokoladen.  Håndballkampen gikk bra og sjokoladen var god, men samvittigheten kanskje ikke så god helt til jeg leste en undersøkelse om sjokolade på nettet. 

 

Dette reddet dagen min.  Av de meste usunne sjokoladene var min sjokolade blant de minst usunne. (Ingen i undersøkelsen fikk 6).  Så hurra, dagen min var reddet!  Glemt er kulde, is på bilen, tape som ramler i spøpplekassa, og gjenstridig ved.  Vi vant håndballkampen og jeg har spist en sjokolade som er blant de minst usunne av de usunne. 

 

 

Hvem ser på meg?

Når vi får bøker fra et av distribusjonsfirmaenene ser det først ut som en helt vanlig eske.  Når vi har åpnet den ligger det et lokk under som beskytter bøkene.  Dette lokket har et hull i midten slik at vi bare kan ta tak i det og dra det ut.  I dag da jeg åpnet esken skvatt jeg fordi da var det en som så på meg.

 

Denne mannen som myste ut av hullet i esken har nok kikket gjennom mange hull for å komme dit han har kommet i dag.  Jeg tror ikke noen av oss ut fra dette bildet kan gjette hvem det er, men da jeg fikk dratt av lokket så jeg hvem det var:

 

 

Slik så det ut oppi esken, men Odd Reitan hadde klart å stikke seg frem gjennom det bitte, lille hullet i lokket.   Ikke rart at denne mannen har kommet seg langt i livet!